Saturday, December 8, 2012

Verdighetsmodellen i sosialt arbeid


Den internasjonale fredsmekleren Donna Hicks jobber som førsteamanuensis ved «the Weatherhead Center for International Affairs» ved Harvard University. Hun har en mastergrad i sosialt arbeid og en doktorgrad i utviklings psykologi. Hun har de siste 20 årene engasjert seg innen internasjonal konfliktløsning og lagt til rette for dialog mellom miljøer i konflikt i Midtøsten, Sri Lanka, Colombia, Cuba og Nord-Irland. Hun har ved flere anledninger jobbet tett sammen med Desmond Tutu. I boken “Dignity. The Essential Role it Plays in Resolving Conflict» har denne sosialarbeideren, med en enorm internasjonal erfaring i det å håndtere konflikter, utviklet det hun kaller for en verdighetsmodell for konfliktløsning. Jeg mener at denne modellen har mye å lære oss som sosialarbeidere i praktisk sosialt arbeid om hvordan vi må oppvurdere det sosiale i sosialt arbeid. 
Kunst på en murvegg i en favela i Brasil


Donna Hicks er opptatt av at alle mennesker fortjener at deres menneskeverd blir respektert. Det er imidlertid problematisk at vi alle oppfører oss av til på en slik måte at vi krenker andre personer. Slike handlinger kan gjøre det vanskelig for oss å respektere den andre på grunn av det de har gjort. Vi må derfor skille mellom personen og handlingene. Påstanden «Personen fortjener respekt, men om personens handlinger fortjener respekt avhenger om handlingen er god eller ikke» er komplisert. Det å hevde at alle fortjener å bli behandlet med verdighet er ikke komplisert. Verdighet er en medfødt menneskerett. Det å behandle andre med verdighet er grunnlaget for vår interaksjon med andre. «En person er en person sammen gjennom andre personer». Vi må behandle andre mennesker, uansett hvem de er, på en slik måte at de forstår at de betyr noe for oss, at de er verdig vår omsorg og oppmerksomhet. Det å behandle andre på en nedverdigende måte fordi de har gjort noe galt, setter i gang en uverdighetsspiral hvor vondt blir til verre. Dette ser vi i våre familier når vi oppdrar barna våre, når vi krangler med ektefelle, samboer eller kjæreste. Vi ser det på jobb i forhold til klienter, pasienter, pårørende, kolleger og ledelse. Vi ser det i politikken, i samfunnslivet, i næringslivet. Og vi ser det i internasjonale konflikter. Det er de samme mekanismene som trer i kraft når vi behandler andre med uverdighet.
I praktisk sosialt arbeid møter vi ofte personer som har fått sin verdighet krenket på en eller annen måte. I vår samhandling med krenkede mennesker er det viktig at vi viser verdiget for deres lidelse ved å gi lidelsen den oppmerksomhet den fortjener for at lidelsen skal kunne avta og bli satt til side slik at livet kan leves videre. For å arbeide med relasjoner hvor både krenkeren og den krenkede ønsker forsoning, er det er viktig å gi begge parter anledning til å bli sett, anerkjent og forstått. De må gis kontroll ved å la dem si hva de ønsker. En viktig forutsetning for å lege en krenket verdighet er å skape en mulighet for begge parter til endring. Skap en prosess som er menneskevennlig og ikke-dømmende. La krenkeren høre i den krenkedes egne ord hvilke tap de har lidd, sjokket det har opplevd, skrekkfølelsen, vantro, og sinnet. Når en person krenker en annen persons verdighet, behandles den krenkede som et objekt, og gjennom det, behandler krenkeren seg selv som et objekt. Verdighetens løfte er magisk. Ved å behandler andre med verdighet, opplever man å få verdighet tilbake. Donna Hicks har som sagt brukt verdighet som kilde for å jobbe med internasjonale konflikter i 20 år og har høstet stor anerkjennelse for dette. Hun har gjennom dette arbeidet definert to grunnleggende elementer ved verdighet. Jeg skal nå gjennomgå disse og oppfatter dem som grunnleggende grep vi sosialarbeidere kan ta for å jobbe med verdighet i praktisk sosialt arbeid.
Ti grunnleggende elementer ved verdighet
1. Aksept av andres identitet
Møt andre person med den innstilling at de er verken dårligere eller bedre enn deg. Gi andre frihet til å uttrykke hvem de egentlig er uten frykt for å bli negativt vurdert. Prøv å samhandle uten fordommer, og forsøk å akseptere de måtene som religion, etnisitet, kjønn, klasse, seksuell orientering, alder, og uførhet kommer til uttrykk i andres identiteter. Anta at andre også har integritet.
2. Inklusjon
Få andre til føle seg velkomne uansett forhold, enten de er en del av din familie, samfunn, organisasjon eller nasjon.
3. Sikkerhet
Gi andre en følelse at sikkerhet på to nivåer: Fysisk og psykologisk. Fysisk slik at de føler seg trygge fra legemsbeskadigelse, og psykologisk så de føler seg trygge fra å bli ydmyket. Gjennom disse to nivåene hjelpes andre til å føle seg frie til å snakke uten frykt for represalier.
4. Erkjennelse
Gi andre oppmerksomhet ved å lytte, høre, gi bekreftelse, og respondere på deres bekymringer, følelser og opplevelser.
5. Anerkjennelse
Vurdere andre for deres evner, innsats, omtanke og hjelp. Vær raus med ros, og vise takknemlighet og takknemlighet til andre for deres bidrag og ideer.
6. Rettferdighet
Behandle mennesker rettferdig, med likestilling, og på en riktig måte i henhold til gjeldende lover og regler. Folk føler at deres verdighet blir hedret når de behandles uten diskriminering eller urettferdighet.
7. La tvilen komme den andre til gode
Behandle andre som troverdig individer. Start med den forutsetning at andre har gode motiver og opptrer med integritet.
8. Forståelse
Vis at hva den andre mener er viktig. Gi den andre mulighet til å forklare og uttrykke sine synspunkter. Vis aktivt lytting for å forstå den andre.
9. Selvstendighet
Oppmuntre andre til å handle selvstendig, slik at de føler kontroll over sine liv og oppleve en følelse av håp og muligheter.
10. Ansvarlighet
Ta ansvar for egne handlinger. Hvis man har brutt verdighet av en annen person, uttrykk en beklagelse for dette. Uttrykk en forpliktelse til å endre oppførsel som er sårende.

La meg avslutt der jeg begynte, at vi kan lære av urfolket av deres forståelse av at vi er alle i en avhengighet av hverandre og til naturen rundt oss. Denne avhengigheten av hverandre kalles Ubuntu i det afrikanske Nguni språket. En person er en person gjennom andre personer. Jeg er et menneske fordi jeg tilhører helheten, samfunnet, stammen, nasjonen, jorden. Ubuntu handler om helhet og om å vise omsorg for livet. Vi møter som sosialarbeidere daglig konkrete eksempler på hva verdighet ikke er. Vi må bli flinkere til å se verdigheten og ikke se oss blind på uverdighet. Vi trenger derfor kunnskap, bevissthet og ferdigheter for ikke å krenke andres verdighet. I praktisk sosialt arbeid er det viktig at vi vet hvordan vi leger en krenket verdighet. Det å behandle andre med verdighet er grunnlaget for vår interaksjon med andre som sosialarbeidere i praktisk sosialt arbeid.
Kunst på en murvegg i en favela i Brasil
Kaare T. Pettersen

No comments:

Post a Comment